I tråd med økningen i antall eldre er det behov for å gjøre Sandefjord mer aldersvennlig. Det krever bred innsats; fra kommune, næringsliv, lag og foreninger, nærmiljøer, private mm. Arbeidet med et aldersvennlig samfunn er vedtatt politisk og organisert som et prosjekt. Satsningen har fått navnet Aldersvennlige Sandefjord. Prosjektet har utarbeidet en plan for hvordan Sandefjord kan bli mer aldersvennlig. Denne behandles politisk i februar/mars 2022.

Hva er et aldersvennlig samfunn?

Et aldersvennlig samfunn er et inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn som fremmer aktiv aldring.
Arbeidet med aldersvennlige samfunn kommer hele befolkningen til gode. Et lokalsamfunn som er trygt, inkluderende og tilgjengelig for eldre, vil også være det for barn. Et nærmiljøområde som er utformet slik at eldre kan ferdes uten fysiske hindringer vil også være tilpasset øvrige innbyggere. 

Å skape aldersvennlige samfunn er en nasjonal satsning i tråd med reformen Leve hele livet  og den lokale handlingsplanen Leve hele livet i Sandefjord.

Et aldersvennlig samfunn er et samfunn der eldre

  • har reell mulighet til å ferdes i og bruke nærmiljøet​
  • bor hjemme lengst mulig​
  • har aktiviteter de har lyst til å delta på og mulighet til å komme seg dit​
  • unngår ensomhet og sosial isolasjon​
  • kan bidra som den ressursen de er

Hvorfor bør Sandefjord bli aldersvennlig?

De nærmeste tiårene vil den demografiske sammensetning i Sandefjord endres betydelig. Det blir flere eldre, det blir en høyere andel eldre og det blir flere av de eldste eldre. Utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for de fleste av samfunnets institusjoner, sektorer og markeder, og vil kreve nye løsninger og skape endringer på en rekke områder.

Store nye generasjoner eldre vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi. Det kan bli av avgjørende betydning at de tar i bruk sine ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter.

Medvirkning og samarbeid

Arbeidet med Aldersvennlige Sandefjord avhenger av bred involvering og medvirkning. 
Sommeren 2020 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle lag og foreninger i Sandefjord. Mer informasjon om spørreundersøkelsen finner du i denne linken.

Fra høsten 2020 til høsten 202 ble det gjennomført en rekke dialogmøter. Fokuset i dialogmøtene var behov og muligheter. Mer informasjon finner du i vedlagte oppsummeringer fra

Hva er gevinsten?

Å tilpasse samfunnet i Sandefjord til et økende antall eldre gir en rekke gevinster:

  • Eldres ressurser benyttes og inkluderes i lokalsamfunnet
  • Lokalt næringsliv kobles med eldres etterspørsel og behov
  • Tjenestebehov utsettes og behov for institusjonsplasser reduseres

Innsatsområder

De nasjonale innsatsområdene i aldersvennlige samfunn er bolig, fysisk aktivitet, uteområder og universell utforming, kommunikasjon og medvirkning, samfunnsdeltagelse og transport.

Samfunnsdeltagelse

Aldersvennlig samfunnsdeltagelse handler om eldres reelle mulighet til å delta i samfunnet; både fysisk og digitalt, samt muligheten til å bygge relasjoner, oppleve tilhørighet og bidra som den ressursen man er. 

Medvirkning og kommunikasjon

Med aldersvennlig medvirkning menes eldres mulighet til å gi innspill til og påvirke beslutninger; både politisk, i foreningslivet og i egen hverdag. For å kunne medvirke må man ha tilgang til god informasjon om muligheter. Aldersvennlig medvirkning er i tillegg eldres mulighet til delta i utviklingen av et aldersvennlig samfunn.

Med aldersvennlig kommunikasjon menes eldres mulighet til å kommunisere med ulike instanser i samfunnet til tross for aldersrelaterte begrensninger, eksempelvis redusert syn og hørsel. Aldersvennlig kommunikasjon omfatter også digital kommunikasjon.

Bolig

Aldersvennlige boliger tar hensyn til eventuelle aldersrelaterte begrensninger; eksempelvis via tilpasninger, hjelpemidler, teknologi og universell utforming. I et aldersvennlig samfunn har og benytter man muligheten til å bo i eget hjem så lenge som mulig, enten ved å tilpasse bolig eller flytte til tilpasset bolig, i tilgjengelig prisklasse. Aldersvennlig stedsutvikling og utvikling av nærmiljøene er her nøkkelord.

Uteområder og universell utforming

Aldersvennlige uteområder er tilgjengelige for eldre med aldersrelaterte begrensninger. Uteområdene er attraktive og fungerer som møteplasser. God merking, tilgjengelige sitteplasser, tilgjengelige toaletter, riktig belysning og ferdselsveier med god framkommelighet er med på å gjøre uteområder aldersvennlige. Nærområdet og nærmiljøet er her vesentlig.

Fysisk aktivitet

Aldersvennlig fysisk aktivitet tilrettelegger for og motiverer til fysisk aktivitet; både inne og ute, i privat eller offentlig regi, alene eller i små og store grupper. Tilbudene og ute- og inneområdene de tilbys i oppleves som tilgjengelige; også for personer med ev. aldersrelaterte begrensninger.

Transport

Aldersvennlig transport gir eldre mulighet til å komme seg dit de ønsker; både i nærmiljøet og til tilbud og tjenester andre steder i egen kommune. Ferdselen kan foregå ved hjelp av ulike hjelpemidler, framkomstmidler eller egen kropp. Framkommelighet er vesentlig, eksempelvis ved vedlikehold av ferdselsområder, strøing og måking.


Prosjektorganisering

Arbeidet med å utarbeide en plan for hvordan Sandefjord kan bli Aldersvennlige Sandefjord er prosjektorganisert. 

Prosjektgruppe 
Kommunalområdene som har stor betydning for utviklingen av et Aldersvennlig Sandefjord er representert i prosjektgruppen. I tillegg er eldrerådet representert. Prosjektgruppens medlemmer er:

  • Anne Therese Anvik, kommuneplanlegger 
  • Maria Sundby Haugen, enhetsleder arealplan 
  • Inger Line Birkeland, saksbehandler park, idrett, friluftsliv, gravplassforvaltning 
  • Christian Thorsen Egeberg, seksjonsleder eiendomsseksjonen (deltok i deler av prosjektperioden). Evelyn Cathrine Prestbøen, prosjektleder i eiendomsseksjonen (gikk inn i prosjektgruppen etter Egeberg) 
  • Edward Whyte, SLT-koordinator, tilknyttet kommunalområde kunnskap, barn og unge.
  • Lars Petter Kjær, leder kommunikasjon, digitalisering og politisk sekretariat
  • Ragnar Klavenes, leder eldrerådet​ 
  • Lise Tanum Aulie, leder prosjekt Leve hele livet 
  • Hege Kristin Stulen (prosjektleder), enhetsleder senter​drift Stokke og Sandefjord.

Styringsgruppe
Kommunedirektørens ledergruppe

Referansegruppe

  • Eldrerådet
  • Folkehelsenettverket
  • Frivilligsentralenes ledere og frivilligkoordinator

Medvirkning og samarbeid
Aldersvennlige Sandefjord avhenger av bred involvering fra private, ideelle, næringslivet m.fl. Det vil være spesielt viktig med dialog med, medvirkning fra og samarbeid med følgende:

  • Eldre
  • Lag/foreninger/nærmiljøutvalg mm
  • Næringsliv
  • Transportinstanser
  • Boligutviklere